Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983. Ildsjeler med sans for godt øl og lokal kulturhistorie startet opp igjen med ølbrygging i 2006.

Bryggeriets hjemmeside – Bilder – Kartreferanse
Jord til bord møtte opp på Lillehammer Bryggeri grytidlig en søndags morgen. Vi skulle være med å brygge øl, slå av en prat om hverdagen og ta bilder.
Ingunn Veitberg og Randi Dahlum Johansen hadde satt av hele søndagen til brygging. Første ladning eller batch settes nå klokka sju og neste klokka ett fortalte Ingunn og Randi. De to kvinnelige bryggerne har sammen med bryggerimester Arild Tandberg utviklet fire ølsorter. Arild Tandberg er norgesmester i ølbrygging. Damene har utdannelse fra Den skandinaviske bryggerihøyskolen i København og kan smykke seg med tittelen diplombryggere.
Damene går i gang med bryggingen. Rutinerte hender styrer det nye og flotte anlegget som kommer fra Østerrike. Blanke kobbertanker, rør og datastyring styrer bryggerne med den største selvfølgelighet. Selv om mye er automatisert så er det kjekt meg egne manuelle vurderinger. Bryggerne fører logg med kommentarer og merknader om utviklingen. Malten skal (meskes) godgjøre seg. Det skal tilføres humle, gjær og godt lillehammervann.
(Det er kun fire ingredienser i norskt øl, humle, malt, gjær og vann. Norge er et av få land som følger renhetsloven. I mange andre land er utvalget og bredden større i og med at de blander inn råfrukt. Øl-landet Belgia er et foregangsland på øl tilsatt råfrukt.)
Bryggingen foregår rett bak disken til bryggeriets pub. Her snakker vi om ekte kortreist øl, det er snakk om få meter.
I dag brygges det pils. – Det er pils det går mest av kan Ingunn fortelle. Pilsen har fått navnet etter Lillehammers første industrigründer, Fredrik Hamond. Pills har sin opprinnelse i Plzen i Tjekkia. Hammonds Pils har en god bitterhet og lang ettersmak.
De tre andre sortene som brygges på Lillehammer Bryggeri er ale, hveteøl og stout.
Wieses Ale har navnet sitt fra Lillehammers første ordfører Ludvik Wiese, som også var en foregangsmann i etableringen av dampskipstrafikk i Norge. Ølet ale er den eldste ølsorten, gjæres på høyere temperatur noe som gir mer smak og aroma til ølet.
Pipe Larsens hveteøl har navnet sitt fra Gudbrand Larsens pipefabrikk som skapte en internajonal merkevare med sine piper. Hveteøl har sin opprinnelse fra den gang hvete og bygg vokste i samme åker. På grunn av hveten blir dette et uklart øl. Smaken er syrlig og frisk.
Bues Stout har navnet sitt fra Erik Bue oppfinner som også var ansvarlig for byggingen av Lillehammer Brenneri og Lillehammer Bryggeri i 1847. Bues Stout er av irsk opprinnelse og er et mørkt og kraftig øl med hint av kaffe.
Maten som bryggeriet serverer har lokale smaker på menyen. Ølpølse fra Annies Pølemakeri på Ringebu med upasteurisert og smakfull rømme fra Holen Gardsysteri med godt flatbrød til var noe som falt i smak hos undertegnede og fotograf John Tollefsen. Vi hadde hygget oss på bluesaften i bryggeriet kvelden før. “Grunnforskning” på bryggeriets ølsorter og ølpølse og rømme var godt for ganen.
I Bryggeriposten’s meny kunne de blant annet tilby: Bratwürst fra Annies Pølsemakeri, Bryggeriet’s “Elg i bayer” eller Ørret a la Hunderfossen. Lokale produsenter og lokale navn på rettene.
Lillehammer bryggeri som startet opp som følge av en whiskytur til Skottland drives på dugnad av entusiaster. 22. mai åpnet de med uteservering ute i bakgården. Til høsten blir det tapping på flasker (bilde av etikett) i tilegg til fatølet som bryggeriet har i dag.
Slow Food har med sitt jord til bord prosjekt til oppgave å synliggjøre den flotte jobben som våre småskalaprodusenter av lokalt mat og drikke gjør.
Slow Food følger retningslinjene god, ren og rettferdig når mat og drikke skal beskives. Lillehammer er ølet godt på smak, Det er rent dvs. ikke til skade for dyr, natur eller mennesker, det er kanskje ikke helt rettferdig i forhold til Slow Food’s prinsipper. Rettferdig betyr at den som produserer får en fair betaling for den jobben som gjøres. Lillehammer Bryggeri drives av entusiaster som ikke får lønn, sikkert en nødvendighet i en oppstartsfase. La oss håpe at de klarer å bygge opp en virksomhet med et trygt økonomisk fundament som skaper trygge og varige arbeidsplasser. Det er opp til oss forbrukere eller med-produsenter som vi i Slow Food liker å kalles oss.
Ta turen innom bryggeriet i Elvegata 19 (bilde: flyfoto) få med deg latter, glede og gode historier. Alt forankret opp mot lokal kunst-, industri- og matkultur.
 
RELATERT INFORMASJON:
Øl og mat passer godt sammen. Mikrobryggeriet Haandbryggeriet i Drammen har laget en flott oversikt
Gudbrandsdalmat – et nettverk av gode mat og drikke produsenter.
Bli tilhenger av Lillehammer Bryggeri på Facebook

(Artikkelen er tidligere publisert på www.slowpix.org)

Kulturstua i Ro

Ruud Gård er en fjellgård i Veste Gausdal som forener mat, matkultur og reiseliv på en stedsegen og tradisjonsrik måte. Drivkreftene på gården, Lina Dybdal og Tor Jacobsen er invitert til pressekonferansen som skal holdes på den norske standen i forkant av gigantmessen i Berlin som åpner fredag 15. januar.

RELATERT INFORMASJON:
Hjemmesiden til kulturstua i Ro
Hjemmesiden til Grüne Woche
Norske utstillere på Grüne Woche

Norge deltar fra 15. – 24. januar på Grüne Woche i Berlin, en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen med blant annet Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin som sentrale samarbeidspartnere.

Den norske deltakelsen er et viktig bidrag i å teste og utvikle markedet for norske mat- og reiselivsprodukter gjennom en generell Norges-profilering og mer spesifikk produktmarkedsføring. Den norske standen tjener også som en næringspolitisk møteplass på høyt nivå. Grüne Woche er en av verdens største forbrukermesser for mat og landbruk med nær 500.000 besøkende, ca 1700 utstillere fra 60 land og rundt 4000 journalister.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpner den norske utstillingen fredag morgen 15. januar 2010, Hall 8.2. Stand 102.

( kilde: LMD.no )

Pultost

Småskala pultostprodusenter i Oppland og Hedmark fikk tidligere i høst bekreftelsen på å få benevnelsen presidium på Slow Foods ostemesse i Bra i Italia. Den møysommelige prosessen og arbeidet til medlemmene i Pultost BA og Slow Food foundation sin norske avdeling har gitt resultater. Pultosten er det første norske presidium fra Østlandet. Fra før har Norge 5 presidieprodukter. Villsau fra Vestlandet, Brimost fra Sogn, Røykesild fra Sunnmøre, Klippfisk fra Kristiansund og Tørrfisk fra Sørøya i Finnmark. Les mer om de norske presidiene i Smakens Ark 2009 (PDF)

RELATERT INFORMASJON:
Slik lager du pultostpai
Pascale Baudonell fikk pris i Bra
Ostemessen Cheese i Bra i Italia (Ekstern link)
Bilder fra Cheese 2009 (ekstern link)
Andre presideoster fra ostemessen (ekstern link)
Smakens Ark 2009 (PDF)
Detaljert beskrivelse om produksjon av pultost (ekstern link)
Ost, – naturens egen gave (ekstern link)

Presidier er den aktive delen del av Smakens ark som har som mål å gjenoppdage, registrere, beskrive og gjøre allment kjent, glemte smaker og matvarer. Slow Food bevegelsen har i dag samlet 270 presidieprodukter fra hele verden i Smakens Ark.

Den norske pultosten er en gammel ostetype som tidligere ble produsert over nesten hele landet. Pultosten har vært lokalisert helt opp til Mo i Rana. I dag blir pultosten hovedsakelig produsert i innlandet i fylkene Oppland og Hedmark.

Slow Food Oslos sin ”jord til bord”-redaksjon tok turen til seters for å se nærmere på fremstillingen av pultost. Vi besøkte Bjørg Karin Hagen på Fjellsetra nær Hugulia i Nordre Land i Oppland. Hun er leder av Pultost BA, en sammenslutning av flere småskala pultostprodusenter hjemmehørende i innlandsfylkene Hedmark og Oppland.

Saupvaffel med pultost og hakket løk
Bjørg Karin tok i mot oss på setra en strålende høstdag. Hun bød på saupvaffel og pultost med hakket løk og kaffe. Saupvaffel spurte vi? – Jo, den er laget av melka som blir skilt ut når jeg kjerner smør og kalles også for kjernemelk, fortalte Bjørg Karin.

For pultost nybegynnere så gjør litt hakket løk smaksopplevelsen bedre.

De neste timene tok den kunnskapsrike produsenten oss med inn i pultostens verden. Hele prosessen med melk fra kyrne, enten de kom fra fjellbeite og skogbeite. Prosessen med å separere, syrne, breste, tørke og modne ble behørig forklart og presentert.

Separering og syrning
Søtmelken separeres til fløte og skummet melk. 11 liter melk går med til å lage en kilo ost forteller Bjørg Karin. Melken tilsettes syrnet søtmelk. (Melk som er varmet opp til 20 grader og ved ph 4,3 kjøles den raskt ned til 3-5 grader.) Den separerte og syrnede melken brukes videre i prosessen.

Bresting
Den syrna skumma melken varmes opp til 50 grader. Nå, brestes det. Melken piskes, skal koagulere og bli til ostemasse. Ostemassen tas ut og mysen er igjen. Mysen er egentlig et «avfallsprodukt» eller «biprodukt» fra fremstilling av hvitost, imidlertid så har vi i Norge tatt vare på og brukt myse i produksjon av brunost og prim.

Tørking
Ostemassen legges i press over natten og henges til tørk i kleder. Osten er klar for neste steg når osten virker tørr og fast og etterlater seg litt fuktighet i håndflaten. Dette viser Bjørg Karin oss med å ta en klump ostemasse i hånden og vise oss konsistens og tørrhet på ostemassen, en fuktig og klebrig hanske er parameter på at alt er som det skal være.

Gjæring /Modning
Hvor lang tid tar modningen spør vi? Det kommer an på mange faktorer er svarer vi til får. Osten modnes ved 25 grader og sjekkes daglig. Når konsistens, lukt, farge og smak er slik som produsenten vil ha det så er nesten osten ferdig forteller Bjørg Karin. Ostemassen tilsettes nå salt, ca 5% av totalvekt for å stoppe modningen. Karve og evt. mere salt tilsettes for smaksetting av pultosten.

Salg og distribusjon
Osten selges på stand og messer og her rett fra Fjellsetra. Bjørg Karin er en av de få småskalaprodusenter som vi har besøkt det siste året som kan si at salg og distribusjon ikke er noe problem, alt som blir produsert blir solgt.

Hva hun gjør for å få til dette har ikke vi noe klart svar på. Etter noen timer på setra så tror vi nok at hennes flotte evne til å formidle kunnskap om smak, kultur og nytelse har hatt noe å si. Vi tror kundene kjøper en pultost får med en god historie og flott en opplevelse på kjøpet. Det er det god service dreier seg om, å få eller gi mer enn forventet.

Vi takket for oss, og ønsket henne god tur til ostemessen i Bra i Italia der hun på vegne av flotte norske småskalaprodusenter får den endelige bekreftelse på at den norske pultosten er blitt et presidieprodukt. Pultosten blir produsert etter gamle håndverksmessige og tradisjonsrike metoder.

Produsenter tilsluttet Pultost BA med produksjon i skrivende stund er:

• Avdem Gardsysteri
• Brimi Seter
• Holen Gardsysteri
• Bjørg Trønnes, Koppang
• Høgda gardsmeieri
• Helen Davey, Våler, tlf. 951 35 671
• Bjørg Karin Hagen, Nordre Land, tlf. 908 49 539

(artikkelen er tidligere publisert på slowpix.org)

Slow Food Innlandet

Det har lenge vært planer om å etablere et Slow Food lag i Innlandet. Nå ser dette ut til å bli en realitet. Et styre er etablert. De som er glade i gode lokale matopplevelser bør melde seg inn i denne sonen og bli medlem av Slow Food Innlandet. Slow Food innlandet vil fremme matgleden, og knytte den opp mot lokal mat og matkultur i Oppland og Hedmark.

Les mer

Saupvaffel med pultost

Småskala pultostprodusenter i Oppland og Hedmark fikk helgen (19-20/9-2009) bekreftelsen på å få benevnelsen presidium på Slow Foods ostemesse i Bra i Italia.
Les mer…