(Letter from Katrine Klinken, convivium leader Slow Food Copenhagen) (PDF)

As most you are aware, members from Slow Food convivia in Sweden, Norway, Finland, Denmark, Iceland, Sápmi, The Faroe Islands and Greenland have been meeting during 2010 and 2011, with the purpose to create an association of Slow Food convivia in the Nordic Countries.

The association is ment to act as a platform for collaborative Slow Food projects in the Nordic
countries and as a mean of spreading the Slow Food thoughts and ideals. Slow Food has expressed
its support to the formation of the association both in Copenhagen in March 2010 and in Turin,
during Terra Madre 2010.

An interim board has been set up, consisting of members from convivia in Sweden, Norway,
Finland, Denmark and Iceland. The interim board has finalised the statutes of the association, ”Slow
Food in the Nordic Countries” (Slow Food i Norden). Further steps include forming an election
committee and setting up an online platform for elections.

The interim board consists of:

• Katrine Klinken (Slow Food Copenhagen North Zealand)
• Bengt Danebring (Slow Food Scania)
• Pål Drønen (Slow Food Sognefjord)
• Dominique Pledel Jónsson (Slow Food Reykjavík)
• Gert Andersson (Slow Food Jämtland)
• Jarmo Ake (Slow Food Helsinki)
• Lasse Hellander (Slow Food Dalarne)
• Mogens Bisgaard (Slow Food Copenhagen North Zealand)

During the meetings of the interim board, the idea of a mutual Nordic exhibition at the upcoming
Terra Madre / Salone del Gusto in Turin, October 2012 began to take place. The exhibition was
ment to present food culture in the participating Nordic countries. However, the board has realised
that it would be difficult to plan the exhibition details and to raise the necessary funding –app.
300.000 Euro – before October 2012.

The plans about an exhibition in Turin 2012 have therefore been abandoned in favour of a mutual
exhibition in 2014. The two years will give the Nordic convivia a better chance to create a
substantial presentation of Nordic food and ideas in food.

Nevertheless, the Nordic region will have a representation at this year’s Terra Madre / Salone del
Gusto. Slow Food Reykjavík is coordinating a stand, representing the Northern Atlantic – Iceland,
W-Norway, Greenland and The Faroe Islands. The stand is coordinated by Dominique Pledel
Jónsson, Slow Food Reykjavík. The financial support will come from Nora (Nordic Atlantic
Cooperation, http://www.nora.fo/) and other local or national funds.

The board wishes to propose a mutual event in 2013, taking place in Copenhagen or Aarhus. At this
event, we plan an exchange of ideas about how to further improve knowledge about the concept and
philosophy of Slow Food in the Nordic countries. The Food Organisation of Denmark which is an
organisation set up to promote new nordic food abroad (http://thefoodproject.dk/), has agreed to
offer support to the event.

It is our hope that all the convivia in the Nordic countries wish to join the association. Convivia are
free to join the association and contribute to the work of spreading the Slow Food philosophy in the
Nordic region at any time. There is no additional membership fee associated with becoming a

Slow Food Universitetet)(Foto: Terje Dørumsgaard

Martin Haaskjold Inderhaug fra Bergen studerer på Universita di Scienze Gastronomiche i Pollenzo, Bra. Han er en del av den unge nye Slow-Food generasjonen fra hele verden er samlet i fødebyen til Slow Food’s leder Carlo Petrini i Bra, for å lære mer om mat. Martin er den første norske studenten på det gastronomiske universitetet i Piemonte.

Smakens Ark, presidier og stiftelsen for biologisk mangfold er sentrale begreper i Slow Food bevegelsen. 1000 produkter fra hele verden er registrert i Smakens Ark av disse så er 342 presidieprodukter. Shalak aprikoser fra Armenia ble forleden produkt nummer 1000 som ble innlemmet i Smakens Ark.

Stiftelsen for biologisk mangfold har jobbet jevnt og trutt siden den ble opprettet av Slow Food i 1996. Siden den gang har de samlet smaker fra hele verden som det er verdt å ta vare på. Ark komiteen i Norge har i dag (30/07/2011) hele 9 produkter i Smakens Ark, hvorav 6 er presidier. Presidier er arkprodukter som trenger litt ekstra oppmerksomhet.

NORSKE PRESIDIER: Last ned i PDF:
Presidieprodukt: Villsau
Presidieprodukt: Røykesild
Presidieprodukt: Tørrfisk
Presidieprodukt: Geitost
Presidieprodukt: Klippfisk
Presidieprodukt: Pultost

YTTERLIGERE INFORMASJON:
Fakta om Smakens Ark, presidier og stiftelsen for biologisk mangfold
Alt om Slow Food på 5 minutter!
Den nye gastronomien
Bli medlem av Slow Food
Slow Food Almanac 2011 beskriver bevegelsens mangfoldige arbeid

Dagseminaret MatMakt på litteraturhuset 13. mai i Oslo konstaterte at det dyrkes økologisk på 4,6% av jordbruksarealet i Norge, salget i dagligvarebutikken er på skarve en prosent Nortura meldte om overproduksjon av økologisk mat og ville bremse utviklingen. Regjeringens mål og ønsker er forøvrig 15% økologisk, samt 20% småskala og nisjemat innen innen 2020.

Utvalget konkluderte i dag med at vi har høyere priser og dårligere utvalg enn i EU. Dette kan ikke kun forklares med særnorske forhold som; skatter og avgifter, geografiske forhold, kort vekstsesong, liten befolkning samt at vi i Norge er villige til å betale mer maten.

Foreslåtte tiltak: En lov om forhandliger. Et ombud skal overvåke partene. En nettportal med prisoversikt. Bedre merking av varene. En egen franchiselov. Et distribusjonsapparat som skal gjøre det lettere for småskalaprodusenter å komme inn i markedet.

På pressedelen i etterkant ble det spurt om hvorfor det ikke var noen “hard discount” i Norge. Steensnæs mente at de 4 store hadde et stilltiende prissamarbeid om ikke å konkurrere på pris. (Rema setter prisnivå og de andre legger seg på nivå litt over. red. anm.)

Steennæs presiserte også at hans mandat og rapport ikke bare dreide seg om de 4 store matkjedene. Alle ledd i verdikjeden er med landbruk, samvirke osv. Fokus er likevel blitt størst på matkjedene, for det er der maktkonsetrasjonen er mest synlig.

RELEVANTE DOKUMENTER:

Mat, makt og avmakt rapport på 138 sider – PDF
Sentrale vedlegg til mat, makt og avmakt 315 sider – PDF

Nå legges det opp til en bred høring så er det opp til politikerne å konkludere.

gjør det uformelt som et seriøst anarki og med hjertevarme mente Carlo Petrini.

Helgen 19.-20. mars 2011 ble det avholdt et spennende Slow Food møte i København. Conviviumledere fra hele Norden 28 i alt var samllet for å finne frem til måter å samarbeide bedre, med formål å skape et nordisk nettverk. Stifteren av Slow Food, Carlo Petrini deltok på møtet og i sitt innlegg talte han varmt for å skape en uformell struktur, der seriøst anarki og hjertets intelligens skulle være ledetrådene. Carlo Petrini fikk også anledning til å avlegge, verdens beste restaurant Noma et besøk som vist på bildet over der han slår av en prat med René Redzepi. Deltagerne på møtet avlagte restauranten Manfreds et besøk og som etter sigende skal ha vært meget vellykket. Les mer møtet om Slow Food Norden på nettsidene til Slow Food Odsherred.

Kilder: Tekst og bider er hentet fra til Slow Food Odsherreds nettsider samt Facebook kommentarer fra deltagere.

-gjør det uformelt som et seriøst anarki og med hjertevarme, mente Carlo Petrini.

Helgen 19.-20. mars 2011 ble det avholdt et spennende Slow Food møte i København. Conviviumledere fra hele Norden 28 i alt var samllet for å finne frem til måter å samarbeide bedre, med formål å skape et nordisk nettverk. Stifteren av Slow Food, Carlo Petrini deltok på møtet og i sitt innlegg talte han varmt for å skape en uformell struktur, der seriøst anarki og hjertets intelligens skulle være ledetrådene. Carlo Petrini fikk også anledning til å avlegge, verdens beste restaurant Noma et besøk vist på bildet over slår han av en prat med sjefen René Redzepi. Deltagerne på møtet avlagte restasuranten Manfreds et besøk som etter sigende skal ha vært meget vellykket. Les mer møtet om Slow Food Norden på nettsidene til Slow Food Odsherred.

Ove Fosså skriver om Slow Food Norden: – Møtet i København er ett av en rekke møter i et hittil uformelt nettverk av Slow Food medlemmer fra alle de nordiske landene. Et møte i København i februar 2010, et møte i Östersund i oktober 2010, et i Torino i oktober 2010, og nå dette siste. Jeg var også med på møtet i Östersund, men ikke på de to andre. Intensjonen er å etablere et mer formelt samarbeid med sikte på å styrke Slow Food i alle de nordiske landene. Det har tatt tid å overbevise Slow Food international om at dette er rett vei å gå, bl.a. på grunn av styret for Slow Food i Sverige har strittet i mot. En forening på tvers av landegrenser er også noe nytt i Slow Food-sammenheng, og derfor har også Slow Food int. ønsket å gå forsiktig fram. Det er også grunnen til at Carlo Petrini selv ba om å få være med på møtet. Veronica Veneziano har vært med hele tiden. Det konkrete resultat av møtet er at det nå er nedsatt en gruppe på 9 personer (Pål Drønen representerer Norge) som skal arbeide videre og konkretisere det hele for å kunne gå bredt ut og informere alle convivier og forberede valg av et styre.

Noe av det som det er ønskelig å jobbe for er et nordisk Terra Madre og koordinering av nordiske aktiviteter på Terra Madre/Salone del Gusto internasjonalt. Bl.a. vil det bli arrangert et Terra Madre Europa i Brüssel (tror det blir i 2013) hvor Slow Food håper å kunne påvirke landbrukspolitikken i EU. Nåværende kommissær for landbruk og distriktsutvikling, Dacian Cioloş fra Romania, er langt mer småskalavennlig enn den forrige, Mariann Fischer Boel fra Danmark.

Kilder: Tekst og bider er hentet fra til Slow Food Odsherreds nettsider samt innspill fra Ove Fosså, norsk deltager på møtet i København.

Foto: John Tollefsen

Et Slow Food medlemskap oppfyller 4 ønsker på en gang. Det er den perfekt gave til den som har alt. Slow Food – mye mer en god mat.

1. Du støtter opp om lokal småskala- og nisjemat.
2. Du bidrar til en bærekraftig matproduksjon.
3. Du bidrar til en rettferdig handel.
4. Du bidrar til et større biologisk mangfold.

SLOW FOOD’S ARBEID ER MANGFOLDIG DE ARBEIDER BLANT ANNET MED:

• Lokal småskala- og nisjemat – 1300 lokallag verden over jobber daglig for å fremme det lokale matmangfoldet og støtte produsentene. På Terra Madre som er verdens største matmesse og møtested for småskalaprodusenter bygges det nettverk mellom politikere, forskere, ungdom og kokker. De prøver sammen å finne løsninger på hvordan vi skal produsere bærekraftig mat for de kommende generasjoner.
• Bærekraftig/økologisk dyrking – det vil si god, ren og rettferdig mat.
• Fairtrade – arbeider for at matprodusenten skal få en rettferdig betaling for sitt arbeid
• Biologisk mangfold – Med programmet Smakens Ark samler Slow Food, dyr, arter, og smaker; katalogiserer og dokumenterer slik at de ikke blir glemt.

Et ungdomsmedlemskap i Slow Food koster ca.50 øre dagen, de voksne over 30 år må ut med litt over en krone.

LES MER OM MEDLEMSKAP I SLOW FOOD PÅ:

På www.slowfood.no og kontakter du det lokalaget som er nærmest ditt bosted. Alternativt kan man gå inn på www.slowfood.com velge Join us, finne land og lokallag og belaste et betalingskort.

Den 86-fots store brigantinen Tres Hombres setter seil fra Bergen den 28. juni fullastet med norsk tradisjonsmat. Mange gode produsenter fra 10 fylker er med, blant annet pultost fra Helen Davey og Tore Skarpnord. Sild fra Njardar, brimost og kvit geitost fra Undredal, diverse ferskvannsfisk fra Villfisken ved Sperillen.

Neo-gastronomi er et begrep som er blitt til som en følge av Slow Food’s utvikling. Det hele startet med god mat i gode venners lag, eno-gastronomi, forsatte med eco-gastronomi som dreide seg om helsen til moder jord.
RELATERTE SAKER:
Lær deg alt du trenger å vite om Slow Food på 5 minutter

Neo eller den “nye” gastronomien er en ny forståelse av gastronomi og en mer nyansert tilnærming som anerkjenner forbindelsene mellom tallerkenen, jorda, menneskene og kulturen. Begrepet ble først brukt til å beskrive utviklingen av Slow Food bevegelsen, som begynte med å forsvare god mat, gastronomiske nytelse og et roligere liv (eno-gastronomi), og som en logisk konsekvens ble begrepet utvidet til å gjelde spørsmål omkring livskvaliteten og helsen til jorda vi bor på (eco-gastronomi).

Neo-gastronomi legger til et mer helhetlig element: en neo-gastronom har en ansvarlig, helhetlig tilnærming til mat, å kombinere en interesse for mat, vin og kultur med et ønske om å forsvare miljø, mat, biologisk mangfold, og vurderer det å spise som ikke bare en biologisk nødvendighet, men også en selskapelig fornøyelse som kan deles med andre. En neo-gastronom er klar over at de valg han gjør i matveien har en direkte effekt på markedet og matproduksjonen, og at de hverdagslige valgene kan gjøres slik at de er et gode både for gane, miljø og samfunn.

kilde: Nyhetsbrev fra Slow Food Internasjonalt 04/2010

Slow Food har opprinnelse fra Italia og startet som en motreaksjon mot standardisert mat og en stresset livsstil. Siden starten i 1989 har aktivtetene til Slow Food blitt stadig mer mangfoldig og verdensomspennende. I vår 30 siders brosjyre i PDF kan du sette deg inn hva Slow Food er og hva de gjør. En stor versjon (18mb) med høy billedkvalitet, en liten versjon egnet for web (4mb) samt en powerpoint på 16,5 mb.

Carlo Petrini

Carlo Petrini. leder av Slow Food besøkte Slow Food Australia 18. oktober i 2009. Han redegjorde om verdens matproduksjon. På nettstedet til Slow Food Australia kan du se hans tale på video eller laste ned hele hans innlegg. Under kan du lese et lite utdrag av det Carlo Petrini belyste under talen i Operahuset i Sydney.

RELATERT INFORMASON:
Slow Food Australia: Carlo Petrini visit 2009
Carlo Petrinis tale i Operahuset i Sydney 18. oktober 2009.
Terra Madre People, YouTube video

Matproduksjon i dag er i hovedsak ansvarlig for klodens ødeleggelse. Folk tror årsaken er industri og biler, men 70 prosent av den viktigste årsaken er den massive produksjon av mat. Vi mister jordas fruktbarhet. Mer enn 150 år med bruk av kjemikalier har forvandlet våre land. I de siste 10 årene i Europa er det brukt like mye på kjemikalier som de siste 140 år. Verden er sliten, utmattet.

Andre problem: Intensiv matproduksjon “stjeler” mye vann. Og vann vil bli det store problemet i fremtiden. Hovedårsaken til konflikter og kriger vil bli vann. Nå, i mange land er vann den viktigste årsaken til krig, flere enn olje. Og vi kaster bort en masse vann. Mer enn 70% av vann blukes i landbruket. Tenk på intensiv storfeproduksjon, noe som skjer i Europa og i Amerika. og i Italia vi produserer vi prosciutto eller skinke, en så intensiv produksjon av gris forurenser jord i første og andre nivå, så det er en stor ødeleggelse.

Tredje problem, et at vi mister det biologiske mangfold. I de siste 100 årene har vi mistet 80% av verdens biologiske mangfold. Så, vi hadde denne fantastiske kulturarven som ble bygget opp over tusenvis av år, og i løpet av100 år har vi ødelagt den. Hver dag mister vi fem-seks arter av frukt og grønnsaker.

%{color:gey}Tall fra FAO (Food and Agriculture Organisation) viser at vi produserer mat til 12 milliarder mennesker. Det er 6,3 milliarder av oss på jorden.%

(Red. anm.: Det er ifølge kilder på internett i dag 6.8 millarder mennesker på jorda.)

På 1950-tallet i Italia var 50% av befolkningen var bønder. I USA var det 40%. I dag er mindre enn 4 % i Italia bønder, i USA 1 %. De har ikke noen krefter lenger. Uten en ny allianse mellom produsenter og forbrukere vil vi ikke kunne vinne denne kampen. Så er den første rolle å endre denne forbruk logikk. Jeg liker ikke å bruke ordet forbrukerne. Vi må bli med-produsenter. Vi er sterke og vi kan bringe endring og hvis vi alle samles og samarbeide kan vi virkelig gjøre denne endringen. Vi kan støtte Bondens marked. Vi kan forsvare mat og bygge skolehager. Vi kan opprette og støtte lokalsamfunn og arbeide med dem, be om mer informasjon slik at vi kan lære hvor maten kommer fra og hvordan den er laget. På denne måten vil vi kunne gi verdi tilbake til mat. Fremme god, ren og rettferdig mat, mat, mangfold og matkultur

Fordi dette er det virkelige problemet: Mat er blitt en handelsvare. Den er ikke lenger verdifull, men mat er verdifullt. Mat er så viktig. Vi lever fordi vi spiser.

(Oversettelse fra Carlo Petrinis tale i Sydney, last ned originaltalen her i PDF )