Den 86-fots store brigantinen Tres Hombres setter seil fra Bergen den 28. juni fullastet med norsk tradisjonsmat. Mange gode produsenter fra 10 fylker er med, blant annet pultost fra Helen Davey og Tore Skarpnord. Sild fra Njardar, brimost og kvit geitost fra Undredal, diverse ferskvannsfisk fra Villfisken ved Sperillen.

Les hele pressemeldingen

Neo-gastronomi er et begrep som er blitt til som en følge av Slow Food’s utvikling. Det hele startet med god mat i gode venners lag, eno-gastronomi, forsatte med eco-gastronomi som dreide seg om helsen til moder jord.
RELATERTE SAKER:
Lær deg alt du trenger å vite om Slow Food på 5 minutter

Neo eller den “nye” gastronomien er en ny forståelse av gastronomi og en mer nyansert tilnærming som anerkjenner forbindelsene mellom tallerkenen, jorda, menneskene og kulturen. Begrepet ble først brukt til å beskrive utviklingen av Slow Food bevegelsen, som begynte med å forsvare god mat, gastronomiske nytelse og et roligere liv (eno-gastronomi), og som en logisk konsekvens ble begrepet utvidet til å gjelde spørsmål omkring livskvaliteten og helsen til jorda vi bor på (eco-gastronomi). Neo-gastronomi legger til et mer helhetlig element: en neo-gastronom har en ansvarlig, helhetlig tilnærming til mat, å kombinere en interesse for mat, vin og kultur med et ønske om å forsvare miljø, mat, biologisk mangfold, og vurderer det å spise som ikke bare en biologisk nødvendighet, men også en selskapelig fornøyelse som kan deles med andre. En neo-gastronom er klar over at de valg han gjør i matveien har en direkte effekt på markedet og matproduksjonen, og at de hverdagslige valgene kan gjøres slik at de er et gode både for gane, miljø og samfunn.

kilde: Nyhetsbrev fra Slow Food Internasjonalt 04/2010

Slow Food har opprinnelse fra Italia og startet som en motreaksjon mot standardisert mat og en stresset livsstil. Siden starten i 1989 har aktivtetene til Slow Food blitt stadig mer mangfoldig og verdensomspennende. I vår 30 siders brosjyre i PDF kan du sette deg inn hva Slow Food er og hva de gjør. En stor versjon (18mb) med høy billedkvalitet, en liten versjon egnet for web (4mb) samt en powerpoint på 16,5 mb.

Carlo Petrini

Carlo Petrini. leder av Slow Food besøkte Slow Food Australia 18. oktober i 2009. Han redegjorde om verdens matproduksjon. På nettstedet til Slow Food Australia kan du se hans tale på video eller laste ned hele hans innlegg. Under kan du lese et lite utdrag av det Carlo Petrini belyste under talen i Operahuset i Sydney.

RELATERT INFORMASON:
Slow Food Australia: Carlo Petrini visit 2009
Carlo Petrinis tale i Operahuset i Sydney 18. oktober 2009.
Terra Madre People, YouTube video

Matproduksjon i dag er i hovedsak ansvarlig for klodens ødeleggelse. Folk tror årsaken er industri og biler, men 70 prosent av den viktigste årsaken er den massive produksjon av mat. Vi mister jordas fruktbarhet. Mer enn 150 år med bruk av kjemikalier har forvandlet våre land. I de siste 10 årene i Europa er det brukt like mye på kjemikalier som de siste 140 år. Verden er sliten, utmattet.

Andre problem: Intensiv matproduksjon “stjeler” mye vann. Og vann vil bli det store problemet i fremtiden. Hovedårsaken til konflikter og kriger vil bli vann. Nå, i mange land er vann den viktigste årsaken til krig, flere enn olje. Og vi kaster bort en masse vann. Mer enn 70% av vann blukes i landbruket. Tenk på intensiv storfeproduksjon, noe som skjer i Europa og i Amerika. og i Italia vi produserer vi prosciutto eller skinke, en så intensiv produksjon av gris forurenser jord i første og andre nivå, så det er en stor ødeleggelse.

Tredje problem, et at vi mister det biologiske mangfold. I de siste 100 årene har vi mistet 80% av verdens biologiske mangfold. Så, vi hadde denne fantastiske kulturarven som ble bygget opp over tusenvis av år, og i løpet av100 år har vi ødelagt den. Hver dag mister vi fem-seks arter av frukt og grønnsaker.

Tall fra FAO (Food and Agriculture Organisation) viser at vi produserer mat til 12 milliarder mennesker. Det er 6,3 milliarder av oss på jorden.

(Red. anm.: Det er ifølge kilder på internett i dag 6.8 millarder mennesker på jorda.)

Én milliard lider av underernæring og sult, mer enn halvparten av den maten vi produserer kastes. I USA kastes det hver dag er 20.000 tonn mat . I Italia 4000 tonn hver dag. I Europa 50.000 tonn hver dag.

På 1950-tallet i Italia var 50% av befolkningen var bønder. I USA var det 40%. I dag er mindre enn 4 % i Italia bønder, i USA 1 %. De har ikke noen krefter lenger. Uten en ny allianse mellom produsenter og forbrukere vil vi ikke kunne vinne denne kampen. Så er den første rolle å endre denne forbruk logikk. Jeg liker ikke å bruke ordet forbrukerne. Vi må bli med-produsenter. Vi er sterke og vi kan bringe endring og hvis vi alle samles og samarbeide kan vi virkelig gjøre denne endringen. Vi kan støtte Bondens marked. Vi kan forsvare mat og bygge skolehager. Vi kan opprette og støtte lokalsamfunn og arbeide med dem, be om mer informasjon slik at vi kan lære hvor maten kommer fra og hvordan den er laget. På denne måten vil vi kunne gi verdi tilbake til mat. Fremme god, ren og rettferdig mat, mat, mangfold og matkultur

Fordi dette er det virkelige problemet: Mat er blitt en handelsvare. Den er ikke lenger verdifull, men mat er verdifullt. Mat er så viktig. Vi lever fordi vi spiser.

(Oversettelse fra Carlo Petrinis tale i Sydney, last ned originaltalen her i PDF )

Takk til Jan-Tore Egge for oversettelsen av “Den Hemmelige kokken” . Meget interessant. Jeg baker mitt eget brød med 10 gr. gjær til 3 kg brød.
Liv H.

Will Studd og hans team tester norske tradsisjonsoster

Det er ikke ofte gamalosten er tema for en lederartikkel i en norsk avis, men det var nettopp det som skjedde i Trønderbladet sist tirsdag. Redaktør Krister Olsen stilte spørsmål om hvorfor vi er så lite flinke til å ta vare på våre lokale mattradisjoner, og hvorfor det ofte må innflyttere til for at vi skal få øynene opp for våre spiselige kulturminner.

RELATERTE SAKER:
Pultosten ble prisbelønnet i Bra
Say Cheese: Pascale ble satt pris på i Bra
Ost, – naturens egen gave

En uke før hadde Will Studd og hans australske TV-team vært på besøk hos Wenche Wulff Rønning og Hans Rønning på Forollhogna Fjellmeieri i Budalen og gjort opptak av gamalostproduksjon til TV-serien Cheese Slices. Det førte til et tre-siders oppslag i Trønderbladet vedlegg). Wenche forteller meg at besøket og artikkelen har gjort underverker for ostens og meieriets anseelse i hjembygda. Til og med ordføreren ringte for å gratulere…

Will Studd er den fremste forkjemperen for ost av upasteurisert melk i Australia. TV-serien Cheese Slices ble til først og fremst for å presentere andre lands upasteuriserte oster og serien er nå inne i sin femte sesong. Det var særlig Slow Foods to norske presidieoster som fristet til et besøk i Norge. Tore Skarpnord og Høgda Gardsmeieri ble besøkt som representant for pultosten, mens Undredal Stølsysteri viste fram Brimost fra Sogn og kvit geitost. Will legger ikke skjul på at han har liten sans for industrielt fremstilt ost, men Jarlsberg er tross alt velkjent i mange land, så TINEs meieri i Elnesvågen fikk et besøk. De var også innom hos Åshild Dale på Herdalssetra, og avsluttet Norges-reisen hos Hans Voll på Jæren.
Når dette skrives filmer de trøffel-oster i Italia…

Mer om serien og noen klipp fra tidligere programmer på http://www.cheeseslices.com/

(Tekst og bilde er levert av Ove Fosså leder, Slow Foods komité for Smakens Ark i Norge)

Cheese 2009

Under årets Cheese fikk 4 personer Benemerito di Cheese-prisen, et utmerkelse gitt til personer som preges av lidenskap, dedikasjon og engasjement i arbeidet for kvalitet og i tråd med Slow Food prinsipper: godt for ganen, rene for miljøet og fair for samfunnet.

RELATERTE SAKER:
Cheese sin offisielle nettside
Norske pultostproduenter fikk presidiestatus

Mottakerne av prisen var Pascale Baudonnel (Norge), osteprodusent fra Sognefjorden geitost presidium, Livio Garbaccio (Piemonte), gjeter i Macagn presidium, Francesco Gioito (Piemonte), affineur (osteprodusent), og Antonio Rodeghiero (Veneto), gjeter i Asiago Stravecchio presidium.

Årets “Cheese” ble arrangert 18-21 september i Bra i Italia, verdens viktigste begivenhet viet til meieri og osteprodukson. Det fire dager lange arrangementet startet fredag morgen med offisiell åpning av Cheese Market og Great Hall of Cheese. Den offisielle åpningen ble avholdt på klokken 4 om ettermiddagen og ble foretatt av Luca Zaia, italiensk landbruks-og skogbruksminister, Mercedes Bresso, president i regionen Piemonte, Italia; Gianna Gancia, president i provinsen Cuneo, Italia og Bruna Sibille, Ordfører i Bra – arrangørbyen – og Carlo Petrini, President i Slow Food.
 
I tillegg til klassiske arrangementer – Workshops, Dinner Dates, Master of Food – var det i år Milk Workshops (presentasjoner, diskusjon og debatt om temaer knyttet til melk, husdyrhold, ost produksjonssystemer, forbruket av meieriprodukter og andre saker), Great Hall of Cheese, hvor mer enn 100 typer ost var samlet sammen med et utvalg av Italias beste viner, det nye Birroteca, Tasting Booths and Street Food, pedagogiske aktiviteter for skoler, og et område dedikert til Slow Food Presidia.
 

Cheese 2009 — Carlo Petrini deler ut Benemerito di Cheese-prisen.

pultost

Pultost fra Hedmark og Oppland er blitt et presidieprodukt. Pultost er en av våre gamle surmelksoster, som lages ved syrning og oppvarming av melka, uten tilsetning av løpe. Presidiet omfatter produsenter som lager osten av upasteurisert melk. Noen baserer seg på melk fra de gamle kurasene, noen yster på setra, og noen modner osten i trekar (nøler) hvor den riktige bakteriekulturen sitter i trevirket. Presidiet er opprettet for å beholde et større mangfold og høyere kvalitet enn det som er mulig i industriell produksjon.

Kontakt: Helen Davey – helen.davey@brednett.no

RELATERT INFORMASJON:
Les mer om de 13 småskalaprodusenter av pultost i Hedmark og Oppland (Oppland Arbeiderblad)
Les mer om Smakens Ark, Presideproduktene samt noen norske Ark-produkter i vedlegget under

(tekst og bilder er hentet fra PDF filen Smakens Ark 2009 forfattet av Ove Fosså.)

Ditt eget Slow Food?

Å starte et Slow Food lag er enkelt: Du trenger 5 registerte medlemmer. Dere fordeler roller og bestemmer navn på det nye laget, og tar kontakt med Slow Food internasjonalt. Det resterende er en formalitet.

AKTUELLE LINKER:
SLow Food Internasjonalt: Starting a Convivium:
http://www.slowfood.com/slowftp/eng/Vademecum_2008_ENG.pdf
Slow Food i Norge: Hvordan starte opp et lokallag?
http://www2.slowfood.no/docs/starte_nytt_slow_food_lag.pdf

Hva er Slow Food?

Slow Food er en verdensomspennende ikke-kommersiell organisasjon som enkelt fortalt jobber for god, ren og rettferdig mat. Organisasjonen er basert på medlemmer som organiserer seg i lag kalt convivium. Slow Food handler å nyte god mat i godt selskap og knytte matgleden opp mot en forpliktelse overfor dyr, natur, miljø og mennesker. Slow Food ser på sine medlemmer som med-produsenter, som krever en ekstra våkenhet og engasjement.

Hva gjør man i et convivium?

Slow Food Internasjonalt har et sett statutter som forteller hvilken rolle et convivium har. Slow Food lag skal jobbe med:

1. Å fremme Slow Foods filosofi, som er god, ren og rettferdig mat.
2. Å bygge nettverk med andre i lokalsamfunnet som har sammenfallende interesser.
3. Å verve medlemmer til Slow Food.
4. Å etablere relasjoner og samarbeid med offentlige etater, gastronomiske foreninger, produsenter, foreninger og media. Å bidra til utviklingen av bærekraftig matproduksjon og økt bevissthet om mat.
5. Å samarbeide med andre aktører og foreninger med å beskytte miljø og vise respekt for naturen, en nødvendig forutsetning for å ivareta vår gastronomiske kulturarv, samt forsvare og fremme kunnskap om vår matkultur.
6. Å etablere og opprettholde samarbeid relasjoner med andre Slow Food lokallag i Norge og utlandet.
7. Å gjennomføre aktiviteter fremme og støtte for Slow Food sine internasjonale og nasjonale prosjekter og programmer.

Slik starter du opp et Slow Food lag

DETTE GJØRES FØRST:

• Minst 5 personer helst med ulik omgangskrets og bakgrunn møtes og danner et foreløpig styre.
• Styret ordner rollefordelingen seg imellom. Leder, sekretær, kasserer, aktivitetsleder osv.
• Personene må være registerte medlemmer av Slow Food. Det foregår ved at du melder deg inn i det lokallaget som er nærmest geografisk.
• Første møte kan være en diskusjon over hva slags aktiviteter som laget kan ha og hva som finnes i nærmiljøet av samarbeidspartnere.
• Navnet på laget bestemmes. Her er det ofte organisert slik at stedet, området er med i navnet som for eksempel Slow Food Oslo og Slow Food Lofoten. Et av de nye lagene i Norge er Slow Food Telemark som favner over en større region.

TA KONTAKT MED SLOW FOOD:
Det Slow Food trenger er navnet på minst 5 personer med gyldig Slow Food medlemskap samt navn på det nye laget. Dette sendes til Italia. Bruk gjerne vår skandinaviske kontakt Veronica Veneziano – v.veneziano@slowfood.com.

SLOW FOOD PROTOKOLL:

• Etter kort tid vil du få sendt Slow Foods protokoll og statutter. Det er kjøreregler for hva et lag kan gjøre og retningslinjer for bruk av logo. Når det formelle er i orden vil laget får tilsendt en startpakke med Slow Food brosjyrer og effekter.

SLOW FOOD LAGET ER FORMELT STIFTET.

*Det er klart for å få i stand det første Slow Food arrangement i ditt område.

ANDRE RELVANTE SAKER I FORBINDELSE MED OPPSTART:

• Opprett en bankkonto
• Registrer laget i enhetsregisteret i Brønnøysund (gratis)
• Opprett en nettside. Gjerne på Origo. (gratis)
• Skaff eget domenenavn. www.slowfooddittlagsnavn.org (100,-/år)
• Egne slowfood.no – e-postadresser kan skaffes (gratis)

ØKONOMI

• Et Slow Food convivium beholder ¼ av inntektene av medlemskapsinntektene. Mellomregnskap mellom Italia og kasserer holder orden på dette mellomværende.
• Betalte arrangementer. Et arrangement kan være betalt av medlemmer og ande besøkende.
• Sponsede arrangementer. Sponsorer kan være med å arrangere og betale for en Slow Food aktivitet. Husk at alt er i henhold til Slow Foods retningslinjer for bruk av logo og annet.
• Offentlige midler. Det finnes midler som det kan søkes om i det offentlige. Økologisk landbruk er et eksempel på et område der Slow Food bør kunne få tildelt støtte til aktiviteter.

AKTUELLE LINKER:
SLow Food Internasjonalt: Starting a Convivium:
http://www.slowfood.com/slowftp/eng/Vademecum_2008_ENG.pdf
Slow Food i Norge: Hvordan starte opp et lokallag?
http://www2.slowfood.no/docs/starte_nytt_slow_food_lag.pdf

Slow Food

Dato: Torsdag 2. april 2009
Tidspunkt: kl 18.00 – 21.00
Sted: Statens Hus Hamar, Parkgata 36

PROGRAM

Velkommen
v/Maria Sundal, Mat i Hedmark
www.fylkesmannen.no/matihedmark

Slow Food – hva er det?
v/Jan-Tore Egge, Slow Food Oslo
www.slowfoodoslo.org og http://finngodmat.no/

Kokk og bakermester
v/Morten Schakenda, Bakeriet i Lom
www.bakerietilom.com

Kokk, budeie og lokalprodusent av ost
v/Hans Brimi, Brimi Sæter
www.brimi-seter.no

KULTURINNSLAG _MUSIKK OG LOKAL MAT!

Hvordan bli medlem og danne nytt lokallag?
v/ Per Chr. Bakken, Slow Food Oslo
www.slowfoodoslo.org

Sluttord
v/ Charlotte Mohn, Opaker Gård
www.opaker.no

Påmelding til: maria.sundal@fmhe.no
(Dette for å ha en viss peiling på hvor mange som kommer!)

MER INFORMASJON OM SLOW FOOD:

• Slow Foods internasjonale sider – www.slowfood.com
• Magasinet Slow Food Companion gir relevant informasjon og sendes
  ut til alle nye medlemmer. Den kan lastes ned i pdf.
• Slow Food Alamac er også et magasin som medlemmene får tilsendt, les mer.
• Slow Food internasjonalt sender også ut månedlige nyhetsbrev.

Send invitasjonen videre og ta gjerne med en venn eller to!

Vennlig hilsen initiativtakerne

Charlotte Mohn, Opaker Gård
Maria Sundal, Mat i Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark

Bergen

Mastergradstudenter fra Slow Foods universitet besøkte Hordaland og Sogn og Fjordane i fjor høst, 14. -20. September. Besøket kom til som følge av et samarbeid mellom Slow Food Bergen, ansatte ved Universitetet i Bergen og det Gastronomiske Universitet i Italia. Ansvarlig for prosjektet var Wigdis Espeland leder av Slow Food Bergen.

RELATERTE SAKER:

PDF: Rapport om Italia besøket av Wigdis Espeland.

Det Gastronomiske Universitet ble stiftet i 2004 av Slow Food med formål å få akademisk tyngde inn i hvordan vi produserer mat. Studentene ser på matproduksjon etter ideer fra den nye – gastronomien, Slow Food sine prinsipper og god, ren og rettferdig mat. Programmene på universitetet er derfor tuftet på 4 hovedelementer. De menneskelige faktorer, vitenskap, smaksopplæring og en allsidig opplæring i det å forstå matproduksjon. Studentene kom fra Brasil, Australia, USA, Tyrkia og Italia, samt Japan. Majoriteten var fra Japan, 6 av i alt 15 studenter.

Programmet for studentene:

• 14/9 – Mottagelse og middag på Spisestedet Høyden i Bergen. Faglig innlegg om tørrfisk og klippfisk etterfulgt av klippfisk a la Hanne Frosta.

• 15/9 – Rong i Øygarden. Ut å trekke garn og siden tilberede de hadde fanget for å tilberede til middag sammen på kvelden. Omvisning på Blom fiskeoppdrett (PDF) og informasjon om utfordringer og muligheter i oppdrettsnæringen ble det også tid til.

• 16/9 – Besøk på Det Hanseatiske Museum & Schötstuene og Norsk
  sjømatsenter på Bontelabo hvor det også ble servert lunch. Etter lunch gikk turen ut til Lyngheisenteret med omvisning og informasjon om villsauen. Middagen var selvfølgelig villsau, som forøvrig er et Slow Food presidie.

• 17/9 – Tverrfaglig seminar ved Universitetet i Bergen med flere ulike tema:

• Utfordringer i småskalaproduksjonen av kortreist mat i et postmoderne samfunn
• Handelsvarer versus autentiske. Et grunnleggende matindustrielt problem vert gjenskapt under postmoderne individualisme
• Biologisk mangfold og lokal økonomi
• Hvordan utvikle og støtte opp om småskalaproduksjon av mat i primærnæringene innen jordbruk og fisker i ved å integrere de i kulturarvs – og turismekontekster
• Autentisitet versus handverk i småskalaproduksjon

• 18/9 – Tur til Hardanger med besøk til Hardanger Fartøyvernsenter og Gamlastovo Gardsrestaurant hos Arne Fykse med presentasjon av Landskapsparken i Fyksesund. Lunch med røykekjøtt av smale med kålrotstappe og lokal eplesaft. Etter lunch var det bl.a. gårdsbesøk til Espeland og gårdene Nitun og Flaten. Her ble ulike norske husdyrraser presentert. Gamle matlagingsmetoder ble også utprøvd og gropkoking hjort og lam og tilhørende brød ble dagens middag.

• 19/9 – Besøk til Jondal som presenterte sin landskapspark som de fikk de fikk den nasjonale kulturlandskapsprisen for i 2008. Hardanger Gjestegård var neste post på programmet til studentene og deres reisefølge. Gården har egen produksjon av sider og eplesaft. Ivar Løne smalahovudprodusent AS på Voss var neste stopp. Han serverte smalahove med øl og akevitt til studentene og fortalte om bedriften. Brandseth Fjellstove var neste stopp, hvor innehaveren informerte om samspill mellom småskalaproduksjon og turisme. Kveldsmat ble det også tid til. Studentene avsluttet dagen med å reise til Undredal hvor de ble innkvartert for natten.

• 20/9 – Undredal. Denne delen av turen vart arrangert av ANKA (Aurland Næring og Kulturarv) I samarbeid med Aurland kommune og Slow Food Sognefjord. Brimosten, Norges første presidium ble presentert i tillegg til driften av osteproduksjonen. Innlegg som omhandlet samspill mellom turisme og småskala samt lunch ble det tid til før turen gikk til den prisbelønnede Nærøyfjorden. Gården Bakka bød på faglige innspill om livet ved fjorden og selvfølgelig noe å bite i. Siste post denne dagen og studentenes besøk i Norge var et besøk til Nærøyfjorden og middag/kveldsmat på Otternes bygdetun på Otternes som bød på kulturelle innspill, kortreist mat og taler.

DEt er mange som har vært i sving for å få til dette flotte arrangementet. Økonomisk støtte, løyvinger, gratismåltid, måltid og overnating til reduserte priser og gratis omvisninger.

Økonomisk støtte

”Hordaland fylkeskommune”, Bergen
”Bergen kommune”, Bergen
”Øygarden kommune”, Tjeldstø
”Kvam herad”, Nordheimsund
”Jondal kommune”, Jondal
”Regionrådet Nordhordland IKS”, Isdalstø
”Institutt for arkeologi, historie, kulturhistorie og religionshistorie” ved ”Universitetet i Bergen”, Bergen
“Nerøyfjorden Verdsarpark”
“Aurland Natur- og Kulturarv” (ANKA)

Gratis omvising og måltid

”Det Hanseatiske Museum & Schøtstuene”
”Sjømatsenteret” i tilknyting til programmet: ”Smak av kysten”, Bergen
”Blom fiskeoppdrett AS”, Rong
”Øygarden Ungdomskule”, Rong
”Ivar Løne smalahovudprodusent AS”, Voss
”Brandseth Fjellstove” saman med ”Voss Kjøttindustri A/S”, Vossestrand
Odd Arne Espeland,Jondal
Ivar Kvåle, Jondal

Reduserte prisar og dugnadsarbeid

Medlemar i ”Slow Food Bergen”, Bergen
”Spisestedet På Høyden”, Bergen
”Gamlastovo gardsrestaurant”, Bergen
Oddmund Espeland, Jondal
Johnny Laupsa Borge, Eidfjord
“BTS –Turbiler AS”, Bergen

Representasjon frå styresmakter og institusjonar

Ordførar Sigrid Brattabø Handegard og representantar for matnemnda i ”Jondal kommune”
Ordførar Olav Ellingsen og andre frå kommunestyret i ”Aurland kommune”
Dekan Gunnstein Akselberg for ”Det humanistiske fakultetet” ved ”Universitetet i Bergen”, Bergen
På kvar sin måte var alle med på å farga ekskursjonen.

Arrangementkommiteen for studireisa

Leiar: Wigdis Espeland (Slow Food Bergen og Universitetet i Bergen)
Svein Eeg (Slow Food Bergen)
Ketil Natvik (Slow Food Bergen)
Terje Inderhaug (Hordaland fylkeskommune)
Alle deltok i førebuingane, i tillegg var Svein Eeg og Ketil Natland med på å gjennomføra studiereisa.

RELATERT RAPPORT:

PDF: Wigdis Espeland sin fyldige rapport
om Italia besøket.

RELATERTE LINKER:
Det gastronomiske universitet i Italia
Informasjon om Undredal
Hordaland Fylkeskommune med omtale av besøket fra Italia
Spisestedet på Høyden
Dokument: Prosjektplan fra Hordaland Fylkeskommune
Dokument: Blom fiskerioppdrett og deres visningsanlegg
Gammelstovo
Dokument: Landskapsparker i Hordaland
Hardanger gjestegård
Smalahovetunet
Brandseth fjellstove
Nærøyfjorden
Otternes bygdetun

Blom fiskeoppdrett

Fisk til suppa

Gammelstovo Gårdsrestaurant

Gropkoking

Husdyrraser fra Flaten

Husdyrraser fra Flaten

Krabbe

Lammeskank

Lyngheisenteret

Mat etter gropkoking

Mat fra Otternes bygdetun

Narøyfjorden

Norsk sjømatsenter

Seminar i Bergen

Servering av sider

Skipshelleren i Herland

Smak fra Brandseth Fjjellstove

Smak fra Brandseth Fjjellstove

Smalahove

Smalahove

Smalahove

Mastergradstudentene — Alle bilder i denne serien er tatt av mastergradstudentene fra Italia det gastronomiske universitet i Italia.

Studenter fra italia

Undredal

Undredal

Undredal

SLOW FOOD I NORGE

Informasjon om Slow Food – Slow Food Sponsor – Slow Food aktiviteter – Bli medlem – Finn god mat – Matfestivaler – Presseklipp – Slow Food lag i Norge: – Arktisk Slow Food Sørøya – Bergen – Fosnavaag – Hallingdal – Hardanger – Lofoten – Oslo – Telemark – Røros – Sognefjord – Stavanger – Valdres – Smakens ark – Norske presidier – Villsau – Røykesild – Tørrfisk – Geitost Klippfisk fra Kristiandsund – About norwegian food – Slik starter du ditt eget lokallag

SLOW FOOD INTERNASJONALT

Nyhetsbrev: Slow Food Internasjonalt – Slow Food Companion – Linker: Slow Food Internasjonalt – Slow Food Italia – Slow Food USA - Salone del Gusto – Terra Madre – Deltagere Terra Madre 2008 – Norske deltagere – Informasjon til pressen