Norske jordbær — Hva gjør vi den dagen det ikke lenger vokser jordbær oppå lauvåsen?

Avisene forteller om matkrisen i verden. Tørke, flom og opptøyer. Vi merker det knapt her i Norge. Vi registrerer at tørket importert pasta har økt i pris fra 12 til 18 kroner pakken på kort tid og trekker litt på skuldrene. Faresignaler om virkningen av standardisert matproduksjon har kommet fra flere hold de siste tiårene.

- Nasjonenes skjebne avhenger av måten de før seg på. Franskmannen Brillat Savarin uttalte dette for nesten to hundre år siden. Han er kjent for sin bok om gastronomi, Physiologie du Goût (Smakens fysiologi) fra 1825.

På 60-tallet skrev Rachel Carson boken the silent spring, som satte fokus på bruk av plantevernemidler og hvordan dette påvirker menneskenes helse. Rachel Carson kalles i dag for miljøbevegelsens mor. Et tiår senere var Erik Dammann, reklamemannen og grunnlegger av frentiden i våre hender på banen med flere betraktninger om samme tema. Nå snart 40 år senere har vi ennå ikke tatt faktaopplysninger om vår mat, vårt miljø og fremtid helt inn over oss.

Feilslått matproduksjon
Carlo Petrini grunnlegger av Slow Food gav ut boken Slow Food Nation i 2005. Han kom med mange tankevekkende betraktninger om hvordan vi produserer vår mat. Carlo Petrini forteller: – Mellom 1960 – 2000 er verdens befolkning doblet, mens matproduksjonen er økt med 2 ½ gang. I 2005 var det 6 milliarder mennesker i verden. Ifølge FAO ( Food and Agriculture organisation)så var matproduksjonen tilstrekkelig til en befolkning på 12 milliarder. Matproduksjonen er økende, mengden av dyrket mark øker, 22% av verdens befolkning er engasjert i matproduksjon (halvparten av verdens yrkesaktive) , så er det likevel ikke mat til 12 milliarder noktil å fø 6 milliarder. Carlo Petrini forteller videre: - Matproduksjonen må ha feilet et sted på veien. målet etter å stadig produsere mer mat for verdens befolkning og ser på denne utviklingen over tid, har målet med fokus på produksjon gjort mer skade enn tilsiktet virkning. Mat og matproduksjon må inn i andre, nødvendige og verdige former. Vi må revurdere våre tidligere meninger om hva slags mat vi får med dagens metoder med ensidig fokus på volum.

Sterkt svekket artsmangfold
I dag så setter vi vår lit til innhøsting av få vekster som skal dekke konsumet for mennesker. Mindre enn 30 vekster sørger i dag for 95% av verdens næringsstoffer. På de siste hundre år er 250 000 vekster blitt helt borte. Siden begynnelsen av forrige århundre har Amerika mistet 93% av sine jordbruksprodukter, Europa nesten 85%.

Kornlagrene minker
I 2003 var det 4. året på rad hvor det ble produsert mindre korn enn det forbrukes av korn i verden. I løpet av 12 måneder fra 2003 til 2004 gikk prisen på hvete opp med 50%, uten at det ble registrert i norske aviser. Siden den gang har vi hatt tørkeperioder, flom og velferdsøkning i Østen. Når en så stor befolkning som Kina øker sitt forbruk av kjøtt kraftig på et par tiår og vi vet at det går tre kilo korn til å produsere en kilo kjøtt oppstår det et problem. Verdens kornlagre blir redusert og markedsmekanismene trår i kraft. Prisene fyker i været. Kyniske spekulanter investerer basisvarene som er med på å forsterke prisøkningen. Spekulantene kjøper opp bønders fremtidige avlinger og selge disse videre med skyhøy fortjeneste.

Matkrisen
Matkrisen er et faktum, selv om vi i vår trygge andedam ikke merker stort. Likevel dette har ført til eksportforbud, opptøyer og krise i mange land.

Krisemøte om mat i Roma
For et par uker siden hadde FAO kalt inn verdens ledende politikere til krisemøte i Roma. Matvarekrisen var på dagsorden. I erklæringen fra konferansen heter det: – Det er et presserende behov for å hjelpe utviklingsland og land i en overgang å utvide landbruk og matproduksjon, og å øke investeringene i jordbruket, handel og utvikling av landbruk, både fra offentlige og private kilder. FAO Director-General Jacques Diouf sa: - Hva som er viktig i dag er å innse at tiden for å snakke er forbi. Nå er det tid for handling. Norge vil sikkert hjelpe til og regjeringen tar noen hundre millioner og tilfører FN systemet. Og akkurat nok til at politikerne kan si at i forhold til folketallet er vi best i verden igjen.

Veien videre
De siste fem tusen år har bønder hatt en forsiktig og ydmyk tilnærming til det å ta vare på og utvikle nye arter, disse er blitt borte på knappe 50 år i jakten etter å nå kommersielle mål. Tall og fakta er entydige og klare. Vi må også endre syn på vår egen matproduksjon. I 2004 mente 84% av det norske folk at de ville opprettholde norsk jordbruk på dagens nivå. Likevel er det et paradoks i det at vi vil leve billigst mulig, samtidig som at vi skal kjøpe mest mulig.
Hva slags mat vi vil ha, hvor skal den komme fra og hvordan, dreier seg egentlig om hvordan vi vil at landet vårt skal være. Vi må våge å la prisen på mat reflektere de kulturelle og økologiske realiteter. Vi må erkjenne at mat er et knapphetsgode vi må få til en annen landbruksmessig tilnærming.

Kortreist mat
Satsing på kortreist mat gir mer tilhørighet og forankring i ditt lokale miljø. Et forskningsprosjekt i England viste at komponentene i en vanlig middagstallerken var tilgjenglig i samme eller bedre kvalitet innenfor en radius på 5 mil. Men kjøttet kom fra Argentina, potetene fra Italia, jordbærene fra California og bønnene fra Thailand. I en tid med fokus på CO2 utslipp så er forholdstallet mellom langreist og kortreist mat 1:650.

Noen gode råd
I sin bok Slow Food Nation gir Carlo Petrini i sitt etterord noen råd om hvordan hver og en av oss kan være med å bidra til å få god, ren og rettferdig mat.

• Bli medlem i et lokalt Slow Food lag
• Spor din mat
• Gjør dine innkjøp på bondens marked
• Inviter en venn hjem på middag
• Besøk en gård i ditt nærområde
• Lag en matopplevelse for et barn
• Start en kjøkkenhage
• Skaff deg kunnskap om mat som produseres i ditt nærområde

Kilder:
Slow Food Nation: Why Our Food Should Be Good, Clean, And Fair
Silent Spring av Rachel Carson
Visjoner for Norge – fra uro til mening
Guttorm Fløistad; Øystein Dahle; Henrik B. Tschudi
Smakens fysiologi av Jean-Anthelme Brillat-Savarin
The state of food and agriculture